Referat
Her kan du lese enkelte av foredragene som er blitt holdt i selskapet.Døden er en forunderlig Gaade
Vi kan nå også presentere foredraget som M. Mjaaland holdt i selskapet 30.09.2003. Mjaaland, arbeider på en avhandling om "Sygdommen til døden", og foredraget tar for seg Kierkegaards tanker om døden.>>>
Last ned foredraget med utførlig litteraturliste og noter i rikttekstformat (.rtf) her.
Last ned foredraget med utførlig litteraturliste og noter i wordformat (.doc) her.
Velsignelser og forbandelser i arbejdet med SAK
Her finner du Joakim Garffs foredrag Velsignelser og forbandelser i arbejdet med SAK.>>>.
Hvis du vil laste det ned med fotnoter i rikt tekstformat (rtf) kan du gjøre det her.
>>>.
Søren og Sokrates
Her finner du Finn Jors foredrag Søren og Sokrates. Ingen annen person nevnes så ofte i Søren Kierkegaards forfatterskap som Sokrates. Først i doktoravhandlingen "Om Begrepet Ironi med stadig Hensyn til Sokrates", og senere gang på gang nesten i alle de pseudonyme verkene, bl.a. i "Philosophiske Smuler", i "Afsluttende uvidenskabeligt Efterskrift" og "Sygdommen til Døden". Sørens interesse for Sokrates avspeiles også i det faktum at han ikke bare hadde Platons verker på gresk og leste dem i original. Han hadde dessuten både en dansk og en tysk oversettelse.>>>
Kierkegaard - skjønnhetens tenker?
Her finner du Kristian G. Mosvolds foredrag Kierkegaard - skjønnhetens tenker?. Foredraget holdt han i selskapet den 27. feb 2002.Kristian G. Mosvold er stud.theol. og jobber spesielt med spørsmål rundt begreper som dialog, skjønnhet, deltagelse, nærhet.
"Stjernen malurt i Apokalypsen er det store jernbanenettet som brer seg utover Europa," utbrøt Lebedev i Dostosjevskijs roman "Idioten". Og tilhørerne humret. "Ja, jeg mener ikke bare jernbanenettet, jeg mener hele det moderne fremskritt. I framtiden vil vi ha mulighet til å sende jernbanevogner med mat til den fjerneste avkrok, men vi vil allikevel ikke gjøre det vi vil ikke ha kraft nok". Med dette slår apokalypsefortolkeren og ågerkarlen bena under deler av det moderne prosjekt allerede før det var kommet skikkelig i gang. Problemet i hans framtid, vår nåtid, er at vi har mulighet til å mette alle verdens mennesker, men kraften mangler. Og spørsmålet må bli: Hvor skal vi få denne kraften fra?
I Dostojevskijs diktning er svaret kategorisk: fra skjønnheten, fra skjønnhetens Kristus. Skjønnheten vil redde verden. Estetikken kommer forut for etikken. Hva som ligger i denne skjønnheten er det jeg vil prøve å komme fram til i dette foredraget, og da i dialog med Søren Kierkegaard - en tenker hvis arbeid ligner til forveksling Dostojevskijs.
En samtalen med dem er interessant. For tiltross for stor likhet: på det for Dostojevskij mest sentrale punkt, skilles de. Mens Dostojevskij gir skjønnheten rollen som verdens frelsende makt, setter Kierkegaard estetikken og skjønnheten på nederste hylle. Og ved nærmere ettersyn synes den å bli værende der. Spørsmålet blir derfor: Snakker de to tenkerne om det samme?
>>>
Forfatterbiografier - tilfellet Kierkegaard
Vi har vært så heldige å få gjengi A. Hannays foredrag "Forfatterbiografier - tilfellet Kierkegaard" i sin helhet. Foredraget holdt han i selskapet den 1. nov 2002. Hannay har i høst utgitt en Kierkegaard-biografi for det engelske språkområdet. Biografien er blitt godt mottatt både i England og USA. Foredraget tok utgagnspunkt i tre kritikker han hadde fått:Det første "spørsmålet" kom fra den engelske suksessforfatter og litteraturprofessor, David Lodge:
"Han satte pris på den 'tålmodige og overbevisende' måte jeg forsøker å avdekke 'en kjerne av positiv, ikke-ironiske mening .... selv i de mest komplekse og forvirrende tekster', men Lodge ble skuffet over at biografien ikke kastet mer lys over den 'fascinerende og forbløffende' Kierkegaards 'liv og personlighet'."
Det neste kom fra Per Lønning som mente:
"Det er mulig at jeg har tatt for lite hensyn til Søren Kierkegaards 'mange-ansiktighet', eller for å si det litt annerledes, til den indre uensartethet han selv gjorde av seg selv og strevde med i sin tanke- eller idéverden, en uensartethet som overlever i skriftene og som en biografi av den typen jeg har skrevet simpelthen ikke klarer å formidle."
"Den tredje kommentar jeg skal nevne, og som kom i en ellers positiv anmeldelse fra USA, var følgende: at det fantes et hagiografiserende element i denne biografien".
>>>
Les også: Har Bob Dylan lest Kierkegaard? Kronikk i Aftenposten, 2. november 2001. (Du blir fraktet til Aftenpostens nettsider, trykk på tilbakeknappen i nettleseren når du vil tilbake.)