Om Kierkegaard

Søren Aabye Kierkegaard ble født 5. mai 1813 i København, Danmarks og Norges hovedstad. Han døde 11. november 1855 og regnes for Nordens desidert viktigste filosof gjennom tidene. Hans skrifter var nyskapende innenfor filosofi, teologi og psykologi, men han leses idag over hele verden også som en litterær forfatter.

Kierkegaards første skrift var Af en endnu Levendes Papirer (1838), et angrep på H. C. Andersen som romanforfatter. Samme år døde hans far. Fra nå av konsentrerte Kierkegaard seg om embetsstudiet i teologi, som han fullførte 1840. Året etter tok han den filosofiske magistergrad på avhandlingen Om Begrebet Ironi. Det er en fortolkning av Sokrates-skikkelsen som blant annet baserer seg på Aristofanes og er kritisk i forhold til Platon. Kierkegaard identifiserte seg med Sokrates og forsto seg som sin tids fremste sokratiker.

På denne tiden forlovet han seg med Regine Olsen, en ung kvinne fra København. Han hadde håpet at han ved hennes hjelp skulle utvikle noe av den umiddelbarhet han savnet i sin personlighet, men hans vanskelige sinn, hans reflekterende innadvendthet, gjorde forholdet umulig. Han besluttet seg da til å «arbeide henne fri» ved å spille likeglad og hjerterå bedrager, og fikk henne til å bryte med ham. Forpint og forfulgt av hovedstadens sladder, som stemplet ham som en hjerteløs eksperimentator i forholdet til den unge kvinnen, reiste Kierkegaard til Berlin. Men Regine fortsatte å oppta ham gjennom hele forfatterskapet.

Ved hjemkomsten til København gikk Kierkegaard inn i en periode med intens litterær og filosofisk produksjon. I tiden 1843–46 kom en serie viktige skrifter, som Enten–EllerTo opbyggelige TalerFrygt og Bæven,GjentagelsenTre opbyggelige TalerPhilosophiske SmulerBegrebet Angest,ForordFire opbyggelige TalerStadier paa Livets VejTre Taler ved tænkte LejlighederAfsluttende uvidenskabelig Efterskrift og En literair Anmeldelse. De fleste av disse verkene kom ut under forskjellige pseudonymer. IEfterskrift vedkjenner han seg forfatterskapet til de pseudonyme skriftene og forklarer nærmere deres plass i sin produksjon.

I 1846 tenkte Kierkegaard på å søke et prestekall langt vekk fra København. Men da hendte det noe som fikk stor betydning for ham og atter satte i gang en veldig produksjon. Vittighetsbladet Corsaren gjorde hans person og forfatterskap til gjenstand for karikerende angrep, og Kierkegaard med sitt nervøse temperament led fryktelig ved bli utlevert til latteren. Han kjente dette som sitt martyrium, og fra nå av blir martyriet, lidelsen, hans ledende tanke, som han utdyper i skrifter som Opbyggelige Taler i forskjellig Aand (1847), Kjerlighedens Gjerninger (1847), Christelige Taler (1848), Sygdommen til Døden (1849), Indøvelse i Christendom (1850) og Om min Forfattervirksomhed (1851). Fra Corsaren vender han seg mot dagspressen i sin alminnelighet, mot «mengden», mot «kristenheten».

Han gikk nå inn i en periode med innadvendt refleksjon, selv om han fortløpende skrev sine journaler og dagbøker. I 1854-55 vendte han seg igjen til offentligheten i det som siden er kalt Øieblikksstriden. I en rekke bladartikler og i ni nummer av flyvebladet Øieblikket gikk han ut med en skarp kritikk av hele den danske «Statschristendom» og særlig den ledende biskop Mynster, som også var Danmarks ledende teolog på denne tiden. Han ble stadig mer forbitret og pådro seg i oktober en sykdom som gjorde ham sengeliggende. Den 11. november 1855 døde han på sykehuset og ble begravet på Assistents Kierkegaard.

Skriftene er utgitt i ny kritisk utgave av Søren Kierkegaards Forskningscenter fra 1997 til 2013 under ledelse av Niels Jørgen Cappelørn. Alle skriftene og kommentarbindene er gjort tilgjengelig på nettet under http://sks.dk

4 tanker om “Om Kierkegaard

  1. Stein Oddvar Knutsen

    Det kan ta tid – der kraft der versthen.
    Som fagfilosof er dette et bra sted å se på. Hvis det var ei bok – se Sykdommen til døden.
    Kirkegaard er en dyktig dypde psykolog sa også F.W.Nietzsche, som jeg har eksamen i.
    Dog fagfilosofi er ikke enkelt med engang, men noen tar det lettere enn andre slik er det med alt.
    Jeg understreker – dette er en fag anmeldelse av Sak. jeg vet ikke hvor dypt vannet er…

    Svar
  2. Nicolay

    Er det noen som har svaret på om hva Kierkegaard mente om samfunnsstrukturen? Har en oppgave om hva Kierkegaard mente om samfunnsstrukturen, men finner ikke noe konkret om hva han mente om dette. Takk på forhånd for svar.

    Svar
    1. Eirik Nome

      Hei Nicolay!

      Beklager seint svar. Det enkle svaret er vel at han var konservativ og ikke spesielt stor fan av folkestyre. Han så ikke det store problemet i et hierarkisk strukturert samfunn med lite sosial mobilitet, og var bekymret for hva demokrati og ansvarspulverisering ville gjøre med enkeltmenneskets mulighet til eksistensiell selvrealisering. I Da Kierkegaard tav skriver Johannes Sløk om hans «ubevisste samfunnsteori» – altså det samfunnet Kierkegaard la til grunn og tok for gitt i sitt eksistensielle program.

      Eirik

      Svar

Legg igjen en kommentar til Nicolay Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *